Overbevisninger ❘ Hva skal til for å nå et mål?

«Hvis jeg ikke har konstant hjertebank, jobber jeg ikke hardt nok».

Dette var min overbevisning. 

I «gamle dager» mente jeg, helt oppriktig, at de som løp fortest var best. Jeg ville være god – derfor løp jeg også. Jeg løp fra jeg sto opp om morgenen, til frokost- og matpakkemekking, levering i barnehage, til jobb, fra møte til møte, til henting og handling og matlaging, fra rydding til husvask og klesvask til mageplask. 

Hvis jeg landa i sofaen utpå kvelden skammet jeg meg over å ikke være produktiv.

De som kjenner meg så ikke dette så godt, jeg fremsto nokså rolig på utsiden. Men inni meg kan jeg love deg at jeg løp – fort som f***! 

Når du løper slik, er du heller ikke til stede i øyeblikket. Du ligger alltid litt foran deg selv. Som i en slags mental sprint, på vei inn i dagens og ukas kommende oppgaver: Planlegging, møter, logistikk, bekymringer, henting, levering, tidsklemme, utestemme.

Når vi lever livet som en sprint – mister vi oversikten, fordi alt skjer i fortfilm. Vi rekker ikke stoppe opp og kjenne etter hvordan vi har det eller hva vi trenger. Vi rekker ikke å evaluere eller justere kursen. 

Er du i det hele tatt på vei dit du vil?

Jeg levde etter overbevisningen «Hardt arbeid er det eneste saliggjørende». Og hardt arbeid betydde altså for meg: Hjertebank, høy fart, «vegg til vegg-møter» og ikke minst: En kalender som var full av andres interesser. Hvis ikke jeg var andpusten og skjelven som en fuglehund gjorde jeg ikke en god nok jobb – da var jeg ikke bra nok, flink nok, rask nok. 

Kan du kjenne deg igjen?

Hvilke(n) overbevisning(er) lever du etter? 

Med overbevisning mener jeg; det du tror skal til, for at du når et mål. 

Sofa, tv og hvile var skamfullt den gangen. Nå finner jeg stor glede i å trosse denne gamle forestillingen: Jeg hviler med god samvittighet og kan slenge meg ned på sofaen bare fordi jeg har lyst. Ikke fordi jeg «fortjener» det (les; har jobba ræva av meg først). Men, jeg har måttet trene på det.

I dag lever jeg livet som en maraton i stedet. Jeg har fremdeles full kalender, men den er i tillegg til kundemøter og andres interesser, fylt opp med Hege-tid. Og den tiden tuller jeg ikke med, den er hellig. Låst. Den viktigste tiden. 

Min overbevisning nå er; litt hver dag. 

Jeg setter meg mål som er forankret i egne ønsker, legger en plan for hvordan jeg skal nå målet, og bryter delmålene ned til daglige aktiviteter – som jeg altså gjør; litt hver dag. 

Slik jobber jeg også med kundene mine. Fordi det fungerer. Du kan klare å endre overbevisningene dine, selv om de kan ligge dypt plantet i deg. Du kan finne en ny overbevisning og fremdeles være produktiv og effektiv – med hvilepuls!

Om du kjenner deg igjen i dette, vil du kanskje ha glede av å lese mer. Sjekk ut boken min "Mellom to jobber - 7 steg til en meningsfull jobb" her.