Selvfølelsen er ditt ansvar

Ingen har alltid god selvfølelse. Det er naturlig at selvfølelsen varierer ut ifra det som skjer i livet vårt.

Men hvordan har du det «jevnt over» med deg selv?

Er du ofte usikker og føler deg lite betydningsfull? Synes du det er vanskelig å «ta plass», stå opp for deg selv eller å sette sunne grenser? Da kan du ha godt av å styrke selvfølelsen din.

Tenk positivt, leser vi.

Men nyere forskning tyder på at å «tenke positivt» ikke er det som skal til for å bygge en god selvfølelse.

Som jobbsøker vil du vise deg fra din beste side. Du skal snakke med rekrutterere og potensielle arbeidsgivere. I tillegg vil jeg anbefale at du bygger og anvender nettverk, kontakter bedrifter, engasjerer deg på LinkedIn og/eller deltar på faglige eventer, bransjetreff og lignende.

Når selvfølelsen er skranten, noe den gjerne er hvis du har vært utsatt for «giftig ledelse», er sykmeldt, utbrent eller har blitt nedbemannet, må jeg dessverre si at du har et dårlig utgangspunkt for en vellykket jobbsøkerprosess.

Du kan late som at du er «på topp» - men det skinner igjennom:

«Selvtilliten» virker påtatt, du fremstår som arrogant, usikker eller defensiv – eller du overkompenserer og oppfattes som eplekjekk.

Ingenting av dette er spesielt sjarmerende eller tillitsvekkende.

Men kjære deg, jeg vet du gjør så godt du kan.

For hvis du sliter med lav selvfølelse, lever du mest sannsynlig (og ofte ubevisst) etter denne strategien:

Jeg måler min verdi ut ifra andres tilbakemeldinger til meg eller andres respons på meg.

Hvorfor er denne strategien så vanlig?

Fordi den har vært med deg siden barndommen.

Små barn uttrykker seg gjennom enkle ord og sterke følelser. Det krever sin mamma og pappa å lose et bestemt eller forsiktig barn tålmodig gjennom barneårene.  

Barnestrategien fungerer dårlig i voksenlivet

Å si nei, vise trass eller bli sint ble slått ned på da vi var små. Vi lærte at grensesetting ikke er greit, kanskje også farlig.

Vi lærte oss å bli flinke jenter og snille gutter. Alt for å få litt skryt.

Slik kunne vi føle oss verdifulle.

Når vi holdt egne behov for oss selv (eller fornektet dem), tilpasset oss og oppførte oss pent, da slapp vi alle fall kjeft.  

Slik fikk vi en følelse av å høre til.

Ubevisst målte vi vår egen verdi ut ifra responsen fra foreldre og omsorgspersoner.

Strategien du la deg til som barn var viktig den gangen, ikke glem det. Barn overlever ikke uten sin(e) omsorgsperson(er) og er utrolig tilpasningsdyktige. Du gjorde ditt aller beste for å skaffe deg den oppmerksomheten, kjærligheten og omsorgen du trengte.

Forenklet kan barnelærdommen i «årsak og virkning» se slik ut:

Når jeg er snill, lydig eller flink, får jeg ros (det blir i alle fall ikke bråk).  

Når jeg gjør en feil eller ikke strekker til får jeg kjeft.

Når jeg ikke får ros betyr det at jeg har gjort noe feil eller ikke er bra nok. Da strekker jeg meg enda litt lenger for å få den sårt trengte bekreftelsen jeg lengter etter.

Den etablerte «barnestrategien» utvikler seg opp igjennom livet når du fortsetter å måle din egen verdi ut ifra hva venner, lærere, trenere, kollegaer og ledere gir deg (eller ikke gir deg) av tilbakemeldinger.

Ikke rart selvfølelsen svinger i takt med hvem du omgir deg med og hva de (ikke) forteller deg.  

Og ingen har lært deg at en sunn selvfølelse er noe du selv tar ansvar for å bygge.

Som voksne må vi innse at barnestrategien ikke lenger gagner oss. Vi må innse at det er risikosport å overlate selvfølelsen til å nære seg på ros fra «mamma og pappa» (les: ledere, kollegaer og andre nære eller de vi ser opp til).

For hva når rosen uteblir?

Kronisk lav selvfølelse kan ikke opprettholde seg selv

Som voksne må vi selv ta ansvar for å bygge vår egen selvfølelse.

Det krever bevissthet og vilje til å dressere fokuset vårt.  

Å tenke positivt, praktisere takknemlighet og ha en god indre dialog er absolutt god start.

Men å «tenke positivt» gjør ikke så mye for selvfølelsen så lenge du tviholder på barnestrategien som går ut på å sanke bekreftelser i omgivelsene. Forskning viser at de som oppgir å ofte ha lav selvfølelse, aktivt holder sin egen selvfølelse nede.

Her er 13 tips for å opprettholde en kronisk lav selvfølelse:

• Minn deg selv på hvor udugelig du er – flere ganger daglig
• Dvel ekstra lenge ved det du syntes du ikke fikk til i en situasjon
• Sett av tid til å gruble over hva som er galt med deg
• Ikke stå opp for deg selv og det du mener
• Analyser andres kroppsspråk og tolk det i verste mening
• Når du kjenner deg sliten og vil si nei: Si ja og ta på deg oppgaven likevel
• Sammenligne deg med de aller beste (på det du vil få til) og sank bevis på at du ikke duger
• Når noen gir deg en negativ kommentar – tenk alltid at det er sant
• Spør deg selv ofte: Hva er galt med meg? Hvorfor klarer jeg aldri … ?
• Gruble over hva andre tenker og mener om deg
• Vær ekstra streng med deg selv når du gjør en feil
• Ved uenigheter: Ta utgangspunkt i at de har rett og du har feil
• Når du gjør en feil, husk å velte deg i skam, gjerne i dagevis  

Slik☝️ grubling, dveling og analyse er ikke symptomer på dårlig selvfølelse, men prosesser som opprettholder dårlig selvfølelse.

Selvkritikken som følger av dette, kan vi se på som «senskader» av barnestrategien.

Jeg møter altfor mange jobbsøkere som dessverre har dratt med seg barnestrategien og selvkritikken langt opp i voksenlivet og inn i arbeidslivet. Oftest ubevisst.

Men når du blir selvkritikken bevisst – da må du ta ansvar for å slutte.

Nå er du voksen.

Det skader ikke å «tenke positivt», for all del. Men skal vi styrke selvfølelsen vår peker nyere forskning på at det å IKKE dyrke negativt selvsnakk er en mye bedre strategi.  

👉 Du er ikke selvkritisk fordi du har lav selvfølelse.

👉 Du har lav selvfølelse fordi du er selvkritisk.

Trenger du hjelp til å finne en ny og konstruktiv strategi for å styrke selvfølelsen din slik at du står stødigere i deg selv som jobbsøker og i arbeidslivet?

Ta kontakt med meg her og be om en gratis prat på Zoom.

Klem, Hege

PS: Hvor godt kjenner du din egen indre kritiker? Og hvor bevisst er du på å la ham/henne slippe til? Les mer om selvfølelse i dette innlegget: Kritikeren – venn eller fiende?