Trege Hege

I dette innlegget skriver jeg om hvordan mentale hindringer eller overbevisninger kan klusse det til for oss i jobbsøkerprosessen, eller i arbeidet med å utvikle karrieren vår.

En av hjernens viktigste oppgaver er å skape mening. Den liker ikke løse tråder eller hull. Derfor griper den etter rask og tilgjengelig (historisk) informasjon for å skape en meningsfull helhet.

Når den informasjonen er basert på gamle destruktive tankemønstre og «sannheter» vi har lagret om oss selv skaper vi mer av det vi ikke vil ha.  

Eksempler på (negative) overbevisninger kan være:

• Jeg er for sjenert til å …
• Jeg er for mye/tar for mye plass, derfor må jeg …
• Jeg er for gammel (eller for ung, for den saks skyld) til å …
• Jeg er ikke smart nok for …
• Jeg har ikke de rette forutsetningene for …
• Jeg klarer ikke ... fordi ... 

En overbevisning kan forklares som en etablert «sannhet», for eksempel hvordan du ser på deg selv eller på verden. Disse (oftest) ubevisste «sannhetene» er noe hjernen tyr til i sin søken etter å skape mening.

Vi har alle overbevisninger som preger livene og valgene våre. Noen av dem kan være verdt å ta vare på – andre er direkte nedbrytende og hindrer oss i jobbsøket vårt eller i vår egen (karriere-) utvikling.

Fordi en overbevisning oftest påvirker oss helt ubevisst, starter arbeidet med å endre en overbevisning med at vi først blir den bevisst.

Hvor kan en overbevisning komme fra?

Har du lagt merke til at det som blir formidlet til deg gjentatte ganger gjennom ord og handlinger kan feste seg som sannheter i deg?

Og dersom det som blir fortalt eller formidlet skaper sterke følelser i oss blir det enda lettere å tro på.

Mange overbevisninger dannes allerede i barndommen og oppveksten vår. Vi er lett påvirkelige som barn, spesielt fra omsorgspersoner.

Noen overbevisninger er gode å ha med seg. Konstruktive overbevisninger som at «jeg er verdifull uavhengig av hva jeg presterer» eller «hvis jeg gjør det feil så lærer jeg til neste gang» er nyttige for oss.

Andre «sannheter» blir vonde verkebyller senere i livet. Men destruktive overbevisninger som «jeg må være på denne måten for å bli godtatt» eller «jeg er for dum til å forstå dette» trenger ikke å ha utspring i omsorgssvikt eller sterke mobbehistorier (selv om det også kan være tilfelle).

Et barnesinn kan fint klare å skape en negativ overbevisning ut ifra nøytrale og til og med positive ord og handlinger. Mye avhenger av kontekst.

Dette lar seg lettere forklare med en liten historie. Her er min egen:

Trege Hege

Som liten var jeg nokså stille og rolig. Jeg var et forsiktig og litt sjenert barn, som trivdes godt i mitt eget selskap mens jeg tenkte lange tanker. Jeg satt ofte og dagdrømte for meg selv, filosoferte over store eksistensielle spørsmål om livet og døden og verdensrommet og sånt (er det ikke dette femåringer flest driver med!?😄) og jeg elsket å være i skogen med pappa.

Jeg fulgte ikke alltid så godt med på det som skjedde rundt meg, det skal sies. I all dagdrømmingen fikk jeg ikke med meg alle beskjeder som ble gitt i et travelt hjem.  

Jeg vokste opp med en veldig rask mor og en veldig rask storesøster: Raske ord, raske tanker, raske bevegelser, raske beskjeder.

Søsteren min var åtte år eldre enn meg og hun var mitt store forbilde. Hun var det kuleste mennesket i hele universet. Og det jeg beundret aller mest var at hun var så imponerende kjapp:

Kjapp i hodet, kjapp i replikken, kjapp på håndballbanen, kjapp i skuddarmen – ja, kjapp i ALT.

Kjapp og kul. Ganske annerledes enn meg:

Trege Hege.

DET var kallenavnet jeg fikk i familien😖

Trege Hege – tenk det. Når alt jeg lengtet etter var å være like kjapp og kul som storesøster.

Men det var ikke slemt ment. De syntes jeg var søt. Treg og søt. «Trege Hege» ble uttalt med et smil om munnen. Med kjærlighet.

Men jeg likte det IKKE.

Likevel hadde de jo rett! Jeg VAR treg.

I mitt barnesinn begynte en sterk overbevisning å ta form:

Hvis jeg bare blir rask og flink og INGEN oppdager at jeg egentlig er treg – da kommer jeg til å få ros og skryt, bli like kul som søsteren min og alt blir bra.

Som du skjønner, begynte jeg tidlig å knytte min verdi opp imot å være flink og rask.

For meg utviklet denne overbevisningen seg til å bli et nokså destruktivt mønster i voksenlivet. Fremdeles ubevisst, men desto mer kraftfullt lød voksenperspektivet på den gamle overbevisningen om Trege Hege omtrent slik:

Hvis jeg bare er rask og flink og INGEN oppdager at jeg egentlig er treg – da kommer jeg til å bli likt, få anerkjennelse og kule jobbtilbud.

Hemmeligheten om at jeg egentlig var treg (og udugelig) måtte ALDRI komme ut. Jeg overkompenserte.

I 2011 peaket karrieren min som rask og flink. Resultatet?

Utbrent og deprimert. Sykmeldt i 8 måneder.

Å ta seg selv på fersken

Det tok meg lang tid å snu den gamle overbevisningen om at jeg ikke var rask nok eller flink nok. Selv om den var inngrodd (og nettopp derfor) var den ubevisst. 

Det var først noen år senere, i forbindelse med en sertifisering i mental trening, at jeg virkelig forsto hvordan denne overbevisningen hadde styrt atferden min i mange år. Jeg fant verktøy for å endre den og begynte å praktisere mental trening i hverdagen. 

Gjennom å trene opp mitt eget fokus ble jeg mer oppmerksom på min indre dialog (som var en trist affære):

Jeg er så himla treig. Dette burde gå kjappere. Jeg skjønner ingenting. Jeg er ikke smart nok. Jeg er ikke effektiv nok. Jeg må ta meg sammen – jobbe hardere, fortere, smartere!

Jeg ble klar over hvordan jeg pisket meg selv med en indre dialog som hadde skapt mye stress i meg – så mye at jeg ble syk av det. 

Fokus er trenbart

Overbevisninger styrer mye av atferden vår, også i en jobbsøkerprosess. Destruktive overbevisninger fører til at vi stikker kjepper i egne karrierehjul. Vi tenker at vi er for gamle, for pinglete, for introverte, for inkompetente, for mye, for lite, for ditt eller datt.

Men vi er ikke tankene våre og fokus kan trenes. Derfor er Bevisstgjøring den første modulen Karriereprogrammet. For vi KAN lage gode, nye, konstruktive overbevisninger.  

Det kan du også. Du kan starte med å trene opp Observatøren. 

Hvem Observatøren er? Det er hen som observerer stemmen i hodet ditt.

Og hvis du nå tenker: «Hæ? Stemme i hodet? Hva snakker Hege om nå? Det er det rareste jeg har hørt. Hvilken stemme?», så er DET den stemmen jeg snakker om.

Du vet, den stemmen som dømmer, vurderer og kommenterer. Og den som kritiserer. Vi har den alle sammen.

Men det er ikke deg. Du er den som observerer den stemmen.

Ved å trene opp Observatøren, eller fokuset vårt, kan vi ta kontroll sånn at vi ikke havner i destruktivt tankespinn.

Hvor starter det da?

Ta deg selv på fersken når fokuset ditt vandrer til fortid eller fremtid. Idet du registrerer at det vandrer, da vandrer det ikke lenger. Deretter kan du bringe det vennlig tilbake til det du holder på med her og nå.

Jo oftere du bringer fokuset tilbake – jo sterkere blir det og jo mer fokusert blir du. 

Spot – Stop – Swap

Innholdet i tankene dine er også interessant, slik det var for meg å oppdage den lite hyggelige indre dialogen min. Se på tankene dine med undring og nysgjerrighet – uten å dømme – uten å sette merkelapper på dem.

I Karriereprogrammet bruker vi oppgaven Spot – Stop – Swap når vi blir oppmerksom på negativt selvsnakk. Den har jeg lånt fra Jay Shetty. 

Oppgaven går ut på å først «spote» (bli oppmerksom på) egne negative overbevisninger, for så å stoppe opp og bestemme deg for hva du vil «swape» til (eller erstatte dem med). 

For min del ga det faktisk mening å «ta tilbake» Trege Hege og verdsette de kvalitetene hun har.

Trege Hege er rolig og reflektert. Hun tenker (stort sett) før hun snakker, er nysgjerrig og liker å lytte til andre. Hun er kreativ, empatisk og tålmodig. Og selv om hun flauer seg litt når hun skriver dette, så skriver hun det likevel😄

En ny overbevisning

Historien jeg trodde på i mange år var at jeg måtte være rask og flink for å kjenne meg verdifull, passe inn, bli likt, bety noe og få til noe. Det var det hjernen min hadde skapt mening av den gangen.

Hvordan kunne jeg tro på en ny overbevisning?

Sannheten er at handling trumfer ord.

Joda, en konstruktiv indre dialog er vel og bra, og det starter også der. Men, det er idet vi beviser gjennom handling at vi verdsetter oss selv – først DA gjør vi oss nye erfaringer vi kan begynne å tro på – som kan bli til nye overbevisninger.

For meg innebar dette å si nei til folk og situasjoner som tappet meg for energi og si ja til mer av det som ga meg påfyll, glede og mening.

Og det innebar å styre tiden min bedre og gjøre meg noen erfaringer med at det ER mulig å jobbe smart og effektivt og nå mål uten å stresse – med smilepuls.

Dessuten har jeg funnet en fin rådgiver i Trege Hege.

Hvis jeg står fast, blir overveldet, fanges i tankespinn eller kjenner at jeg stresser meg opp, kan jeg spørre meg selv: Hva ville Trege Hege ha gjort eller sagt nå?

«Ta deg en tur i skogen, drøm litt og tenk noen lange tanker», hender det hun svarer. «Og så lenge du gjør Litt Hver Dag – da kommer det til å gå bra»💚